Oh no, not you again

Dørmatte

Natt etter natt har jeg nå lurt på om Morgenbladets Scruella de Ville bor i min blokk. Nylig skrev nemlig de Ville, etter sigende et pseudonym for en kjent norsk journalist, en petit med tittelen Fylleteigen. Her forteller hun om en ofte bedrukken og bråkete nabo som gjerne sovner med radioen på. De Villes nabo har en dørmatte med påskriften Oh no, not you again. Alt i alt passer beskrivelsen særdeles godt på det som later til å være et guttekollektiv i blokka vår.

Flere netter i uka vekkes vi av tre fulle menn som sjangler inn i bakgården og brøler NACHSPIIIIIIIEL med brølete fulle mannsstemmer. Hadde de bare vekt oss voksne, hadde det vært irriterende nok. Men en liten baby som til sin store glede oppdager at pappa og mamma er våkne de også, vil ikke sove igjen med det aller første.

Skal man dømme ut fra nivået på argumentasjonen dem imellom (for ikke å snakke om blodet på ytterveggen der de sto og ropte sinte ting til hverandre natt til lørdag), er det liten sjanse for at vi skal klare å snakke dem til fornuft. (Et øyeblikk lurte jeg på om jeg hadde vært for fordomsfull, for sannelig sto de og sang Marseillesen. Men jeg tror de hadde gjort vesentlige forandringer i teksten. Av typen Glory Glory Man’ United, And The Reds Go Marching In. Ikke spør hvorfor jeg kan slike tekster). Å kaste bæsjebleier eller tømme store mengder vann i hodet deres kan starte en krig, og er trolig kriminelt. Altså gjør vi ikke det heller.

Og dessuten holder samvittigheten meg igjen. For et par år siden, før bølleguttene flyttet inn, var det vi selv som hadde de mest høylydte festene i blokka. Jeg minnes en fødselsdag der folk ikke dro hjem før sju, og naboene klagde aldri. Så ettersom vi og våre venner har sunget oss gjennom flere plater med SingStar (jeg kan tenke meg at særlig KARMA KARMA KARMA KARMA KARMA KARMA CHAMELEON har vært et irritasjonsmoment) på høyt volum, får vi kanskje tåle noen krangler og fotballsupportersanger. Det er bare det at fra et arbeids- og foreldrelivsperspektiv har «Stille mellom 23:00 og 07:00» fått en helt annen mening.

Mer om artige dørmatter kan du forresten lese her. Og nå passer det jo bra å lære seg hvordan man legger ut videoer fra YouTube.

Oi, det var lett. Og jeg som har unngått det så lenge.

Oppdatert: Børges naboer er hakket verre.

Advertisements
Explore posts in the same categories: Oslo, trivielt

5 kommentarer den “Oh no, not you again”

  1. Victoria Says:

    Hei Marion, så fint at du begynte igjen, det er mange som har savnet å lese det du skriver 🙂 Nå har skolen begynt igjen, så akkurat nå sitter jeg og finner ut hvilken av de fire oppgavene jeg skal levere medio september jeg skal begynne med. Stres, o lykke!

  2. Marion Says:

    Så fantastisk formulert; stress, o lykke! Og takk, takk 🙂

  3. Victoria Says:

    Hehe, og ja. Youtube og wordpress passer jo som hånd i hanske. Enkelt og greit 🙂

  4. Drusilla Says:

    Så fint å se deg tilbake! Den er litt sur den der «okei, jeg har vært der, kan ikke klage». Men kan de ikke spille noe bra musikk i det minste?

  5. Marion Says:

    Ikke sant. Men overraskende mange mennesker liker teknomusikk og fotballsanger veldig godt. Gøy å være tilbake også, takk 🙂 Trenger skrivetreningen, kjenner jeg.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: