Arkiver for august 2007

This paternoster is about to start moving

august 27, 2007

Av alle de merkelige små tingene jeg savner ved England (menneskene ikke inkludert) er paternosteren på universitetet mitt høyt oppe på lista. Hver gang den hadde hatt en stopp (og det var ikke sjelden, store studentflokker sto og ventet i hver etasje og hoppet på i fart, man må nemlig hoppe på og av i fart) kom det over høytaleren før den startet igjen: This paternoster is about to start moving. En paternoster er en båndheis, med vogner som går rundt og rundt, man kunne være med en runde hvis man ville. Sånn som han her (og dette er den samme paternosteren) :  

Advertisements

Feelgoodnostalgi

august 25, 2007

Sånne taggeskyer er avslørende, gitt.  Og vi holder fram som vi stevner.

(og sånn et nydelig dikt det er!)

I love Punky Brewster

august 21, 2007

Jeg skjønner jeg er sent ute. Først nå har jeg oppdaget hvilken gullgruve YouTube er.

Jeg kalte kaninen min Punky. Jeg elsket klærne hennes. Jeg tror faktisk jeg gjør det fortsatt, selv om jeg har sluttet å gå med ulike sko.

Oh no, not you again

august 20, 2007

Dørmatte

Natt etter natt har jeg nå lurt på om Morgenbladets Scruella de Ville bor i min blokk. Nylig skrev nemlig de Ville, etter sigende et pseudonym for en kjent norsk journalist, en petit med tittelen Fylleteigen. Her forteller hun om en ofte bedrukken og bråkete nabo som gjerne sovner med radioen på. De Villes nabo har en dørmatte med påskriften Oh no, not you again. Alt i alt passer beskrivelsen særdeles godt på det som later til å være et guttekollektiv i blokka vår.

Flere netter i uka vekkes vi av tre fulle menn som sjangler inn i bakgården og brøler NACHSPIIIIIIIEL med brølete fulle mannsstemmer. Hadde de bare vekt oss voksne, hadde det vært irriterende nok. Men en liten baby som til sin store glede oppdager at pappa og mamma er våkne de også, vil ikke sove igjen med det aller første.

Skal man dømme ut fra nivået på argumentasjonen dem imellom (for ikke å snakke om blodet på ytterveggen der de sto og ropte sinte ting til hverandre natt til lørdag), er det liten sjanse for at vi skal klare å snakke dem til fornuft. (Et øyeblikk lurte jeg på om jeg hadde vært for fordomsfull, for sannelig sto de og sang Marseillesen. Men jeg tror de hadde gjort vesentlige forandringer i teksten. Av typen Glory Glory Man’ United, And The Reds Go Marching In. Ikke spør hvorfor jeg kan slike tekster). Å kaste bæsjebleier eller tømme store mengder vann i hodet deres kan starte en krig, og er trolig kriminelt. Altså gjør vi ikke det heller.

Og dessuten holder samvittigheten meg igjen. For et par år siden, før bølleguttene flyttet inn, var det vi selv som hadde de mest høylydte festene i blokka. Jeg minnes en fødselsdag der folk ikke dro hjem før sju, og naboene klagde aldri. Så ettersom vi og våre venner har sunget oss gjennom flere plater med SingStar (jeg kan tenke meg at særlig KARMA KARMA KARMA KARMA KARMA KARMA CHAMELEON har vært et irritasjonsmoment) på høyt volum, får vi kanskje tåle noen krangler og fotballsupportersanger. Det er bare det at fra et arbeids- og foreldrelivsperspektiv har «Stille mellom 23:00 og 07:00» fått en helt annen mening.

Mer om artige dørmatter kan du forresten lese her. Og nå passer det jo bra å lære seg hvordan man legger ut videoer fra YouTube.

Oi, det var lett. Og jeg som har unngått det så lenge.

Oppdatert: Børges naboer er hakket verre.

Navn og nummer

august 15, 2007

Jeg er ikke så kreativ når det gjelder bloggtitler, skjønner jeg.  De av dere som leste nå nedlagte (og ved et uhell slettede) marion.blogg.no forstår hvorfor denne bloggen har adresse www.marion2.wordpress.com, og nå forstår dere andre det også. Og det var det jeg rakk i dag.