Singel romantiker i London?

Publisert mars 17, 2008 av Marion
Kategorier: England, trivielt

Tags: , , , , , , , , ,

Da har jeg et særdeles godt tips til deg.

artnromance.jpg

Til dere som leter etter svar på om spedbarn kan spise vafler

Publisert januar 8, 2008 av Marion
Kategorier: meta, trivielt

Har det travelt. Men stikker innom og ser hva folk har søkt på og havnet her. 

Til dere som leter etter svar på om spedbarn kan spise vafler: Som magikeren Merlin sier til den unge Arthur: Trust your instincts, boy. Eller girl, alt etter som.

(Og hvis instinktene dine ikke snakker tydelig til deg: Jeg tror ikke et ellers friskt spedbarn i fastfødespisende alder blir sykt av å få smake litt på en vaffel. Jeg tror heller ikke at du bør gjøre det til en vane å la barnet får vafler. Vafler inneholder vel gjerne en ikke uvesentlig mengde kumelkfett, som de skal ha begrensede mengder av det første året)

Og dere som lurer på om menn kan gå med tights: Er ikke dette helt og holdent opp til hver enkelt mann?

Jeg venter spent på neste googletreff.

Emo i tights og turnsko

Publisert oktober 1, 2007 av Marion
Kategorier: nostalgi, trivielt

Min generasjon ler jevnt over av emoene. Se for eksempel denne posten. Det er ikke pent av oss. Kanskje det er fordi vi er ironigenerasjonen. Og kanskje, som vi sier på Hedmarken, kænskje kua ha glømt at hu ha vøri kælv.

Så la oss ta en kikk på damen i speilet (de av oss som refereres til som damer heretter. Sukk). Jeg har nemlig holdt på med en massiv opprydning og funnet min egen samling av brev mottatt i tenårene. Jeg skal ikke henge ut noen, så slapp av. Eller stay cool !!!!!!!!!!, som vi ville sagt i 1992. Jeg vil bare si at vi kanskje var bittelitt emo selv. Ikke at vi drev med så mye fysisk selvskading, og klærne våre var heller fargerike. Selv mente jeg i lengre tid at det var kult å ha på seg to forskjellige turnsko, storblomstrete tights i pastellfarger, og dongerijakke med liksomtegneseriestriper sydd på kryss og tvers over rygg og ermer. Jo flere farger, jo bedre.

Men vi dyrket hjertesmerte og ulykkelig kjærlighet. Noen av oss ble rett og slett litt overrasket da vi havnet i summa summarum velfungerende voksne kjærlighetsforhold. Nå skjønner jeg jo at denne posten kunne blitt riktig så morsom dersom jeg siterte noen av brevene jeg fikk i perioden 1990-1996, men så slem er jeg ikke. Jeg kunne ha hengt ut meg selv og publisert diktet Du som stal sjela mi, men jeg tror min samling av egenproduserte dikt har vandret heden i en tidligere ryddeprosess, uten at det er et tap for verdenslitteraturen.

Og apropos dikt. Min yndlingsdikter i ungdomstiden var Emily Dickinson (Heart, we will forget him! You and I, tonight). Om jeg må velge én enkelt yndlingsdikter i dag tror jeg nesten jeg lander på Wildenvey (… hver gang gleden over livet var meg sterk og nær og ny). Jeg tror ikke jeg er den eneste som er tolv hakk lykkeligere som voksen enn som tenåring. 

Og om du er en fortvilet emo som har lest helt hit: livet blir bedre med åra! Jeg lover. Stol på ei dame som har gått i to forskjellige turnsko.

This paternoster is about to start moving

Publisert august 27, 2007 av Marion
Kategorier: England, nostalgi, trivielt

Av alle de merkelige små tingene jeg savner ved England (menneskene ikke inkludert) er paternosteren på universitetet mitt høyt oppe på lista. Hver gang den hadde hatt en stopp (og det var ikke sjelden, store studentflokker sto og ventet i hver etasje og hoppet på i fart, man må nemlig hoppe på og av i fart) kom det over høytaleren før den startet igjen: This paternoster is about to start moving. En paternoster er en båndheis, med vogner som går rundt og rundt, man kunne være med en runde hvis man ville. Sånn som han her (og dette er den samme paternosteren) :  

Feelgoodnostalgi

Publisert august 25, 2007 av Marion
Kategorier: dikt, feelgood, nostalgi

Sånne taggeskyer er avslørende, gitt.  Og vi holder fram som vi stevner.

(og sånn et nydelig dikt det er!)

I love Punky Brewster

Publisert august 21, 2007 av Marion
Kategorier: feelgood, nostalgi

Jeg skjønner jeg er sent ute. Først nå har jeg oppdaget hvilken gullgruve YouTube er.

Jeg kalte kaninen min Punky. Jeg elsket klærne hennes. Jeg tror faktisk jeg gjør det fortsatt, selv om jeg har sluttet å gå med ulike sko.

Oh no, not you again

Publisert august 20, 2007 av Marion
Kategorier: Oslo, trivielt

Dørmatte

Natt etter natt har jeg nå lurt på om Morgenbladets Scruella de Ville bor i min blokk. Nylig skrev nemlig de Ville, etter sigende et pseudonym for en kjent norsk journalist, en petit med tittelen Fylleteigen. Her forteller hun om en ofte bedrukken og bråkete nabo som gjerne sovner med radioen på. De Villes nabo har en dørmatte med påskriften Oh no, not you again. Alt i alt passer beskrivelsen særdeles godt på det som later til å være et guttekollektiv i blokka vår.

Flere netter i uka vekkes vi av tre fulle menn som sjangler inn i bakgården og brøler NACHSPIIIIIIIEL med brølete fulle mannsstemmer. Hadde de bare vekt oss voksne, hadde det vært irriterende nok. Men en liten baby som til sin store glede oppdager at pappa og mamma er våkne de også, vil ikke sove igjen med det aller første.

Skal man dømme ut fra nivået på argumentasjonen dem imellom (for ikke å snakke om blodet på ytterveggen der de sto og ropte sinte ting til hverandre natt til lørdag), er det liten sjanse for at vi skal klare å snakke dem til fornuft. (Et øyeblikk lurte jeg på om jeg hadde vært for fordomsfull, for sannelig sto de og sang Marseillesen. Men jeg tror de hadde gjort vesentlige forandringer i teksten. Av typen Glory Glory Man’ United, And The Reds Go Marching In. Ikke spør hvorfor jeg kan slike tekster). Å kaste bæsjebleier eller tømme store mengder vann i hodet deres kan starte en krig, og er trolig kriminelt. Altså gjør vi ikke det heller.

Og dessuten holder samvittigheten meg igjen. For et par år siden, før bølleguttene flyttet inn, var det vi selv som hadde de mest høylydte festene i blokka. Jeg minnes en fødselsdag der folk ikke dro hjem før sju, og naboene klagde aldri. Så ettersom vi og våre venner har sunget oss gjennom flere plater med SingStar (jeg kan tenke meg at særlig KARMA KARMA KARMA KARMA KARMA KARMA CHAMELEON har vært et irritasjonsmoment) på høyt volum, får vi kanskje tåle noen krangler og fotballsupportersanger. Det er bare det at fra et arbeids- og foreldrelivsperspektiv har «Stille mellom 23:00 og 07:00» fått en helt annen mening.

Mer om artige dørmatter kan du forresten lese her. Og nå passer det jo bra å lære seg hvordan man legger ut videoer fra YouTube.

Oi, det var lett. Og jeg som har unngått det så lenge.

Oppdatert: Børges naboer er hakket verre.